InDesign: Magasinoppslag

Hva er InDesign?

-Layoutprogram

-Brukes til brosjyrer, plakater, webdesign, aviser, osv.

-Samarbeider med andre Adobe program; Photoshop (til bilder) og Illustrator (til illustrasjoner)

-Teksten skrives i f.eks. Microsoft Word.

-InDesign er programmet hvor "råvarene" settes sammen til en helhet.

-Før en designer begynner å jobbe med InDesign lager han/hun skisser på papir.

-Virtuelt montasjebord.

-Dokumentvinduet inneholder sidene du arbeider med, og montasjebordet som ligger rundt siden(e).

-Mange forskjellige funksjoner og verktøy.

Huskeregler

• Juster filstørrelsen på bilder i Photoshop, slik at de passe størrelsen bilde skal ha i trykksaken.
• Lagre ofte!
• Angrer du på det du har lagret bruker du kommandoen Edit > Undo.
• Husk å lagre bilder, tekst, illustrasjoner, m.m. i samme mappe.
• Lær deg snarveier (tastekombinasjoner) etter hvert.
• Bruke mus.

Ytringsfrihetens funksjon i samfunnet

Et av de viktigste prinsippene i et demokrati, er at alle borgere har rett til å mene hva de vil, og gi uttrykk for det i skrift og tale. I et ikke-demokratisk samfunn, vil enkeltpersoner og medias meninger gjennom myndighetene først.

Ytringsfrihet: Enhver norsk (og andre land der man har ytringsfrihet) borger rett til å fritt gi uttrykk for sine meninger i skrift og tale. Prinsippet om ytringsfrihet er gjennomførst av de fleste demokratiske stater/land. I et demokrati, er det viktig med ytringsfrihet for at folket skal få si sine egne meninger. For eksempel når man skal stemme, er det viktig at folket stemmer på dem de vil, og ikke på et parti de MÅ stemme på fordi de blir tvunget til det.

Trykkefrihet: Retten til fritt, uten forhåndskontroll fra noen offentlig myndighet, å offentliggjøre sine tanker i trykt skrift. Virkelig trykkefrihet forutsetter videre ansvarsfrihet for de meninger som fremsettes, forutsatt at de ikke støter an mot straffelovgivningens bestemmelser om ærekrenkelser, sedelighetsforgåelser, brudd på taushetsplikt, oppfordring til å begå straffbare handlinger osv. (Kilde: Store Norske Leksikon)

Ytringsfrihetens grenser: Kan det tenkes situasjoner der andre grunnleggende interesser og verdier kommer i strid med retten til frie ytringer?

Eksempel: I den danske avisen Jyllands-Posten og norske Magazinet ble det tegnet karikaturtegninger av profeten Muhammed. I Islam er det forbudt å avbilde profeten. Det anses som blasfemisk. 

Eksempel: Paparazzi fotografenes forfølgelse av kjendiser aktualiserer en debatt om grensene for privatlivets fred.

Eksempel: Høster 2010 offentliggjorde WikiLeaks enorme mengder hemmeligstemplede dokumenter. Her kan man spørre hvor grensen mellom ytringsfrihet og nødvendig hemmelighold med tanke på rikets sikkerhet.

Medienes rolle i samfunnet

Massemediene har mange viktige politiske funksjoner i vårt demokrati. De viktigste er:

• Massemediene former vår oppfatning av virkeligheten.

• De gir rom for våre meninger. Du kan sende inn leserinnlegg til lokalavisen, kommentere nyhets artikler på nett, osv. Internett har økt mulighetene til å komme med dine meninger.

• De setter den politiske dagsorden. Massemedia styrer oppmerksomheten mot saker og problemer.

• Media - den fjerde statsmakt. Media overvåker dem som har makt i samfunnet.

• De gir oss tilgang til store mengder informasjon. Ikke alle i samfunnet utnytter denne muligheten. På denne måten kan det oppstå informasjonskløfter mellom dem som tilegner seg informasjon og den som ikke gjør det. Informasjonskløftene gjør at innbyggerne i et samfunn har ulikt grunnlag for å delta i demokratiske prosesser. Resultatet kan bli at de som mangler informasjon, ikke deltar i demokratiet og dermed blir fratatt retten til innflytelse og makt.

Mediene er viktige aktører i et demokrati. De setter dagsorden og overvåker dem som har makt i samfunnet. Mediene formidler informasjon og er en viktig arene for meningsutveksling.

Journalistikken og samfunnet - Mediemakt

Her er presentasjonen om mediemakt:

https://docs.google.com/presentation/d/11s3vNa2kJeWDKOqlxdEVNAXft2al4dR-hCWFqpxzwps/edit#slide=id.p

Photoshop oppgave - PLAKAT

S-kurvet linje

S-kurvede linjer skal lede blikket til seeren gjennom bildet. S-kurven kan for eksempel være en vei eller en sti. I eksemplet under har jeg brukt en vei som motiv. S-kurver får seeren til å tenke på hvor den fører, eller hva som kommer etterpå. Det kan gjøre bildet mystisk og mye mer interessant å se på enn en horisontal eller vertikal linje som går rett gjennom bildet. Dette bildet er av innkjørselen til naboen min.

Kilder:
http://www.learnoutdoorphotography.com/2011/07/curves.html
http://www.jondalkameraklubb.net/?page_id=67
http://www.lightstalking.com/s-curve

Vertikale linjer

Vertikale linjer gjør at bildet virket veldig sterkt og stort. Tenk på skyskrapere eller trær. Alle linjer gjør motivet mer interessant, og det lager mer dybde i bildet. Bildet under er tatt like bak huset mitt. Jeg har valgt å ta bildet opp mot toppen av trærne for at de skal se litt større og høyere ut.

Kilder:
http://www.jondalkameraklubb.net/?page_id=67

Komposisjon av bilder

Presentasjon om komposisjon av bilder:

https://docs.google.com/presentation/d/1wYZtzW8RXGW3OYsbZIhLAGXYq-RHoCYe7nMjM60OLUc/edit#slide=id.p13

Det Gylne Snitt

Det gylne snitt er en regel mange fotografer bruker når de tar bilder. Denne regelen sier at hvis man deler bildet inn i 9 ruter, skal man plassere hovedmotivet rundt et av hjørnene til den midterste ruten. På bildene under er motivene plassert i det gylne snitt. Når man plasserer motivet i det gylne snitt, kan det gjøre bildet mer spennende enn hvis man plasserer motivet i midten.

Dette bildet er tatt på parkeringsplassen på skolen. Jeg valgte dette motivet fordi jeg likte veldig godt fargen på scooteren. Rattet og speilet er i det gylne snitt, men hoved fokuset er på rattet.

Dette bildet er tatt på skolen. Den store blomsten er hoved fokuset og ligger i det gylne snitt. Selv om det er mange andre farger i bildet synes jeg ikke det blir forstyrrende.

Diagonale Linjer

Diagonale linjer leder blikket til seeren gjennom bildet, eller de kan lede blikket til motivet. Diagonale linjer kan også dele et bilde i to hvis linjen går fra hjørne til hjørne. Derfor kan det være lurt å plassere linjen(e) litt over eller under hjørnene. Diagonale linjer gjør også bildet mer dynamisk og mer interessant for seeren å se på. På bildet har valgt en trapp fordi den har mange diagonale linjer. Her har jeg plassert linjene litt over og litt under hjørnene slik at bildet ikke blir delt i to.

Kilder:
http://www.jondalkameraklubb.net/?page_id=67

Horisontale Linjer

Horisontale linjer gjør at bildet virker stabilt, at det står i ro. Tenk på havet eller et sovende menneske. Linjene gjør bildet mer interessant å se på og det hjelper med å få fram motivet. Her har jeg brukt Petronelle som motiv og jeg plasserte henne i det gylne snitt.  Linjene fører blikket mot henne. De skaper også dybde fordi det blir mindre og mindre mellomrom mellom linjene jo lengre opp man går, og nederst kan man tydelig se at det er en trapp.

Kilder:
http://www.jondalkameraklubb.net/?page_id=67

Opphavsrett fra 1-10

1. Opphavsretten er sikret gjennom åndsverkloven.

2. Opphavspersonen (skaperen) har rett til bruk, kopiering og offentliggjøring av åndsverket sitt.

3. Som åndsverk regnes alt vi skaper av produkter som det er en grunnleggende ide bak.

4. I motsetning til i USA trenger man ikke i Norge å merke åndsverket med en "copyright". Et åndsverk er uansett beskyttet gjennom åndsverkloven.

5. Åndsverkloven verner et åndsverk i utgangspunket 70 år etter opphavspersonens død. Da kan det fritt kopieres og brukes uten at man må betale for det.

6. Reglene gjelder også for Internett. Det er opphavspersonen som har enerett til å kopiere og fremby åndsverket offentlig, dersom han eller hun ikke har gitt fra seg disse rettighetene gjennom avtale.

7. Det er lov å sitere et åndsverk, for eksempel en kort tekst, uten å betale for det.

8. Det er straffbart å bryte åndsverkloven. Man kan også bli nødt til å betale erstatning.

9. Det finnes avtaler som regulerer opphavsretten ytterligere. Når man for eksempel er ansatt i en avis, har man gitt arbeidsgiveren rett til å bruke tekstene og bildene man produserer. Det er også egne avtaler for skoleverket med hensyn til kopiering av aviser og bøker.

10. Spør først, så slipper du problemer. Skriftlige bekreftelser er alltid en fordel. Vær sikker på at det er rettighetshaveren eller en som forvalter rettighetene, som har gitt tillatelse.

Opphavsrett, klarering og ulovlig nedlasting

Hva går opphavsretten ut på?
Opphavsretten går ut på at hvis man skal bruke et åndsverk, for eksempel bruke en sang i en video man legger ut på YouTube, må man ha klarert rettighetene. Altså, du må spørre opphavsmannen om lov til å bruke sangen. Hvis du skal vise videoen for klassen eller bare ha den for seg selv, trenger man ikke klarering. I Norge trenger man ikke en "Copyright" på verket. Opphavsmannen får automatisk opphavsrett på åndsverket.

Hvordan klarerer man en sang man vil bruke i en film?
Hvis du for eksempel skal bruke en a-ha sang i en film, må du ha klarering. For å gjøre dette kan du gå til www.clara.no. Her velger du verkstype og bruksmåte. For å bruke en a-ha sang, eller verk fra en annen artist, må du ha tillatelse fra og betale vederlag til rettighetshaveren eller den som har ansvar for verket. Du må også ha tillatelse fra plateselskapet.

Ulovlig nedlasting av filer
En rekke fotografer, artister, forfattere, osv lever av å selge åndsverkene sine. Det finnes mange ulovlige steder på internett der man kan laste ned filmer, musikk og mye mer. Mange kjøper musikk på iTunes eller Spotify, men det er også mange som ikke vil betale for musikken og derfor laster ned ulovlig fra internett. På denne måten betaler man ikke for musikken, men artistene tjener heller ikke på det. Det er straffbart å laste ned ulovlig fra internett.

Komposisjon av bilder

Her er en powepoint om komposisjon av bilder:
-Det gylne snitt
-Linjer i bildet
-Forgrunn/Bakgrunn
-Konstraster

https://docs.google.com/presentation/d/1wYZtzW8RXGW3OYsbZIhLAGXYq-RHoCYe7nMjM60OLUc/edit#slide=id.p13

Foto øvingsoppgave - Brennvidde

Bildet under viser hva brennvidde er på en enkel måte. En lyskilde lyser på en linse og når lyset treffer linsen, brytes strålene og samles i et punkt som kalles brennpunkt. Avstanden fra brennpunktet til midten av linsen er brennvidden. Når man justerer brennvidden bruker man zoom. Når man zoomer blir brennvidden kortere eller lengre. Jo kortere brennvidde man har, jo mer får vi med i bildet. Det viser bildet under.

Over er bildene jeg tok. Brennvidde 105 og brennvidde 50 ser veldig like ut, men på brennvidde 50 får man med mer i bakgrunnen. Brennvidde 18 ser ikke realistisk ut. Her får vi en "fisheye" effekt. Grunnen til dette er at når man bruker en vid vinkel linse, og bruker en kort brennvidde, vil det som er nært bli stort og det som er langt vekke vil bli lite. Dette skaper dybde i bildet.

Foto øvingsoppgave - Blender / Dybdeskarphet

Blenderen i kameraet kontrollerer hvor mye lys som slippes inn. Jo høyere blendertall, jo mindre lys slippes inn (liten blenderåpning). Blenderen kontrollerer også dybdeskarpheten i bildet. Dybdeskarphet er forskjellen i klarhet på hovedmotivet og bakgrunnen. Er det stor dybdeskarphet, er dybden (bakgrunnen) i bildet klart, men hvis det er liten dybdeskarphet er dybden uklar. Jo høyere blendertall, jo større dybdeskarphet.

Her er bildene jeg tok. Her kan vi se at det bildet med liten blenderåpning får stor dybdeskarphet og det andre får liten dybdeskarphet.

Foto øvingsoppgave - Lukkertid

Lukkertid bestemmer hvor lenge lyset slippes inn i linsen. Når man skal ta bilde av noe i fart, bruker man kort lukkertid slik at man fryser øyeblikket. Hvis man har lang lukkertid når her, blir ikke bildet klart og motivet flyter på en måte utover bildet. Lukkertid skrives i brøk. Kort lukkertid er for eksempel 1/4000 sekund og lang lukkertid kan være 1/15 sekund. Kort lukkertid slipper inn lite lys, og lang lukkertid slipper inn mye lys. 
Hvis man har lengre lukkertid enn 1/30 sekund er det lurt å bruke stativ fordi skjelvingen på hendene gjør at bildet blir uklart. 

Foto øvingsoppgave - ISO

ISO er lyssensitiviteten. ISO slipper mer eller mindre lys inn i linsen. Jo høyere ISO-verdi, jo mer lys slippes inn. Om kvelden eller når det er mørkt er det lurt å bruke høy ISO (1600 eller høyere) slik at bildet ikke blir så mørkt. Men dette kan gjøre at bildet blir mer pikslete når man zoomer inn på det på pc-en. I vanlig dagslys er det vanlig å bruke lav eller middels ISO (100, 200, 400, 800) fordi lavere ISO slipper inn mindre lys.

Her har jeg tatt et utsnitt av hvert bilde. Utsnittet fra ISO 1600 er mer kornete enn ISO 400. Derfor er det lurt å bruke mindre ISO-verdi om dagen slik at bildet blir skarpere.