Reklamefilm: Medier & Kommunikasjon på Nordahl Grieg

Piksilasjonsfilm: En fortryllende drøm

Reklameanalyse - Colgate reklame

I denne reklamefilmen ser vi en dame som har begynt på bruke Colgate Total tannkrem og er veldig fornøyd med den.

Ethos, altså at det er troverdig, blir brukt her ved å si at "ingen annen tannkrem beskytter tennene dine på denne måten" og "dette er tannkremen tannleger bruker". Siden tannlegen bruker den, må den jo være bra! Det står også at den beskytter mot 8 forkjellige problemer, noe som viser at tannkremen gjør veldig mye for brukeren og som igjen får seeren til å ville prøve produktet. En annen grunn til at denne reklamen er troverdig, er at den er filmet litt "uprofft". Kamera rister litt av og til, og det ser ikke ut som om det blir brukt manus. Da virker det som om damen sier sine egne meninger og snakker sant.

Logos, som retter seg mot fornuft og teknikk, brukes her ved å bevise at det er mindre bakterier på tennene etter damen har brukt Colgate tannkremen. Tannlegen bruker et slags røntgen aparat som viser hvor mye bakterier som ligger på tennene før og etter bruk av tannkremen.

Forankring, altså at et element (f.eks. tekst) styrer konnotasjoner i et annet element (f.eks. bildet), blir brukt her ved å sette inn tekst i reklamen. For eksempel dette med de 8 tannproblemene tannkremen skal løse eller motvirke. Hvis det ikke hadde vært med, hadde man kanskje tenkt at tannkremen ikke gjør noe spesielt annet enn å bli kvitt bakterier. Når man har med denne teksten får man et annet syn på produktet.

Pathos spiller egentlig ingen rolle i akkurat denne reklamen for det blir ikke akkurat vist noen følelser.

Reklameanalyse med retorikk og semiotikk

Slagord

Opphavsrett

Mediemakt

Her er mediemakt presentasjonen.

Stereotypier

"Å putte folk i bås"

Stereotypier er å gi et bestemt folk karakteristikker som ikke stemmer. Stereotypier trenger ikke nødvendigvis å være negative.
Den amerikanske journalisten Walter Lippmann kaller stereotypier "bilder å våre hoder". Han mener at vi oftest får våre oppfatninger om andre folk gjennom andre kilder enn direkte erfaring. Når man gjentatt hører om stereotypier er det lettere å tro på det.

Her er noen eksempler på stereotypier:
-Alle blonde jenter er dumme
-Alle muslimer er terrorister
-Politikere er løgnere
-Dansker er joviale
-Nordmenn er kalde
-Canadiere er hyggelige og innbydende
-Bergensere er høylytt og frekke

Medias bruk av stereotypier:
Eksempel: I nyhetene hører vi ofte om muslimske selvmordsbombere og kvinne undertrykkere. Men vi hører sjelden om bra ting som skjer i disse landene. Derfor er det lett for oss å tro at det bare skjer slike forferdelige ting i muslimske land.

Hva er InDesign?

-Layoutprogram

-Brukes til brosjyrer, plakater, webdesign, aviser, osv.

-Samarbeider med andre Adobe program; Photoshop (til bilder) og Illustrator (til illustrasjoner)

-Teksten skrives i f.eks. Microsoft Word.

-InDesign er programmet hvor "råvarene" settes sammen til en helhet.

-Før en designer begynner å jobbe med InDesign lager han/hun skisser på papir.

-Virtuelt montasjebord.

-Dokumentvinduet inneholder sidene du arbeider med, og montasjebordet som ligger rundt siden(e).

-Mange forskjellige funksjoner og verktøy.

Huskeregler

• Juster filstørrelsen på bilder i Photoshop, slik at de passe størrelsen bilde skal ha i trykksaken.
• Lagre ofte!
• Angrer du på det du har lagret bruker du kommandoen Edit > Undo.
• Husk å lagre bilder, tekst, illustrasjoner, m.m. i samme mappe.
• Lær deg snarveier (tastekombinasjoner) etter hvert.
• Bruke mus.

Ytringsfrihetens funksjon i samfunnet

Et av de viktigste prinsippene i et demokrati, er at alle borgere har rett til å mene hva de vil, og gi uttrykk for det i skrift og tale. I et ikke-demokratisk samfunn, vil enkeltpersoner og medias meninger gjennom myndighetene først.

Ytringsfrihet: Enhver norsk (og andre land der man har ytringsfrihet) borger rett til å fritt gi uttrykk for sine meninger i skrift og tale. Prinsippet om ytringsfrihet er gjennomførst av de fleste demokratiske stater/land. I et demokrati, er det viktig med ytringsfrihet for at folket skal få si sine egne meninger. For eksempel når man skal stemme, er det viktig at folket stemmer på dem de vil, og ikke på et parti de MÅ stemme på fordi de blir tvunget til det.

Trykkefrihet: Retten til fritt, uten forhåndskontroll fra noen offentlig myndighet, å offentliggjøre sine tanker i trykt skrift. Virkelig trykkefrihet forutsetter videre ansvarsfrihet for de meninger som fremsettes, forutsatt at de ikke støter an mot straffelovgivningens bestemmelser om ærekrenkelser, sedelighetsforgåelser, brudd på taushetsplikt, oppfordring til å begå straffbare handlinger osv. (Kilde: Store Norske Leksikon)

Ytringsfrihetens grenser: Kan det tenkes situasjoner der andre grunnleggende interesser og verdier kommer i strid med retten til frie ytringer?

Eksempel: I den danske avisen Jyllands-Posten og norske Magazinet ble det tegnet karikaturtegninger av profeten Muhammed. I Islam er det forbudt å avbilde profeten. Det anses som blasfemisk. 

Eksempel: Paparazzi fotografenes forfølgelse av kjendiser aktualiserer en debatt om grensene for privatlivets fred.

Eksempel: Høster 2010 offentliggjorde WikiLeaks enorme mengder hemmeligstemplede dokumenter. Her kan man spørre hvor grensen mellom ytringsfrihet og nødvendig hemmelighold med tanke på rikets sikkerhet.

Medienes rolle i samfunnet

Massemediene har mange viktige politiske funksjoner i vårt demokrati. De viktigste er:

• Massemediene former vår oppfatning av virkeligheten.

• De gir rom for våre meninger. Du kan sende inn leserinnlegg til lokalavisen, kommentere nyhets artikler på nett, osv. Internett har økt mulighetene til å komme med dine meninger.

• De setter den politiske dagsorden. Massemedia styrer oppmerksomheten mot saker og problemer.

• Media - den fjerde statsmakt. Media overvåker dem som har makt i samfunnet.

• De gir oss tilgang til store mengder informasjon. Ikke alle i samfunnet utnytter denne muligheten. På denne måten kan det oppstå informasjonskløfter mellom dem som tilegner seg informasjon og den som ikke gjør det. Informasjonskløftene gjør at innbyggerne i et samfunn har ulikt grunnlag for å delta i demokratiske prosesser. Resultatet kan bli at de som mangler informasjon, ikke deltar i demokratiet og dermed blir fratatt retten til innflytelse og makt.

Mediene er viktige aktører i et demokrati. De setter dagsorden og overvåker dem som har makt i samfunnet. Mediene formidler informasjon og er en viktig arene for meningsutveksling.

Journalistikken og samfunnet - Mediemakt

Her er presentasjonen om mediemakt:

https://docs.google.com/presentation/d/11s3vNa2kJeWDKOqlxdEVNAXft2al4dR-hCWFqpxzwps/edit#slide=id.p

Opphavsrett fra 1-10

1. Opphavsretten er sikret gjennom åndsverkloven.

2. Opphavspersonen (skaperen) har rett til bruk, kopiering og offentliggjøring av åndsverket sitt.

3. Som åndsverk regnes alt vi skaper av produkter som det er en grunnleggende ide bak.

4. I motsetning til i USA trenger man ikke i Norge å merke åndsverket med en "copyright". Et åndsverk er uansett beskyttet gjennom åndsverkloven.

5. Åndsverkloven verner et åndsverk i utgangspunket 70 år etter opphavspersonens død. Da kan det fritt kopieres og brukes uten at man må betale for det.

6. Reglene gjelder også for Internett. Det er opphavspersonen som har enerett til å kopiere og fremby åndsverket offentlig, dersom han eller hun ikke har gitt fra seg disse rettighetene gjennom avtale.

7. Det er lov å sitere et åndsverk, for eksempel en kort tekst, uten å betale for det.

8. Det er straffbart å bryte åndsverkloven. Man kan også bli nødt til å betale erstatning.

9. Det finnes avtaler som regulerer opphavsretten ytterligere. Når man for eksempel er ansatt i en avis, har man gitt arbeidsgiveren rett til å bruke tekstene og bildene man produserer. Det er også egne avtaler for skoleverket med hensyn til kopiering av aviser og bøker.

10. Spør først, så slipper du problemer. Skriftlige bekreftelser er alltid en fordel. Vær sikker på at det er rettighetshaveren eller en som forvalter rettighetene, som har gitt tillatelse.

Opphavsrett, klarering og ulovlig nedlasting

Hva går opphavsretten ut på?
Opphavsretten går ut på at hvis man skal bruke et åndsverk, for eksempel bruke en sang i en video man legger ut på YouTube, må man ha klarert rettighetene. Altså, du må spørre opphavsmannen om lov til å bruke sangen. Hvis du skal vise videoen for klassen eller bare ha den for seg selv, trenger man ikke klarering. I Norge trenger man ikke en "Copyright" på verket. Opphavsmannen får automatisk opphavsrett på åndsverket.

Hvordan klarerer man en sang man vil bruke i en film?
Hvis du for eksempel skal bruke en a-ha sang i en film, må du ha klarering. For å gjøre dette kan du gå til www.clara.no. Her velger du verkstype og bruksmåte. For å bruke en a-ha sang, eller verk fra en annen artist, må du ha tillatelse fra og betale vederlag til rettighetshaveren eller den som har ansvar for verket. Du må også ha tillatelse fra plateselskapet.

Ulovlig nedlasting av filer
En rekke fotografer, artister, forfattere, osv lever av å selge åndsverkene sine. Det finnes mange ulovlige steder på internett der man kan laste ned filmer, musikk og mye mer. Mange kjøper musikk på iTunes eller Spotify, men det er også mange som ikke vil betale for musikken og derfor laster ned ulovlig fra internett. På denne måten betaler man ikke for musikken, men artistene tjener heller ikke på det. Det er straffbart å laste ned ulovlig fra internett.