Reklameanalyse - Colgate reklame

I denne reklamefilmen ser vi en dame som har begynt på bruke Colgate Total tannkrem og er veldig fornøyd med den.

Ethos, altså at det er troverdig, blir brukt her ved å si at "ingen annen tannkrem beskytter tennene dine på denne måten" og "dette er tannkremen tannleger bruker". Siden tannlegen bruker den, må den jo være bra! Det står også at den beskytter mot 8 forkjellige problemer, noe som viser at tannkremen gjør veldig mye for brukeren og som igjen får seeren til å ville prøve produktet. En annen grunn til at denne reklamen er troverdig, er at den er filmet litt "uprofft". Kamera rister litt av og til, og det ser ikke ut som om det blir brukt manus. Da virker det som om damen sier sine egne meninger og snakker sant.

Logos, som retter seg mot fornuft og teknikk, brukes her ved å bevise at det er mindre bakterier på tennene etter damen har brukt Colgate tannkremen. Tannlegen bruker et slags røntgen aparat som viser hvor mye bakterier som ligger på tennene før og etter bruk av tannkremen.

Forankring, altså at et element (f.eks. tekst) styrer konnotasjoner i et annet element (f.eks. bildet), blir brukt her ved å sette inn tekst i reklamen. For eksempel dette med de 8 tannproblemene tannkremen skal løse eller motvirke. Hvis det ikke hadde vært med, hadde man kanskje tenkt at tannkremen ikke gjør noe spesielt annet enn å bli kvitt bakterier. Når man har med denne teksten får man et annet syn på produktet.

Pathos spiller egentlig ingen rolle i akkurat denne reklamen for det blir ikke akkurat vist noen følelser.

Reklameanalyse med retorikk og semiotikk

Presseetikk

Mediene har stor makt i samfunnet. Men pressen har likevel etiske retningslinjer de må følge slik at de ikke trår over grenser eller går alt for dypt inn i en sak.

Hva er presseetikk?

Etikk er læren om hva som er rett og galt. Altså, er presseetikk det som er rett og galt innenfor pressen og mediene. Hva journalister ikke kan og kan gjøre. Pressen har et stort press. De må jobbe raskt med å produsere de beste intervjuene, nyheter og vise bilder.

Pressens Faglige Utvalg (PFU)

Når mediene har dummet seg ut blir de ofte dømt av Pressens Faglige Utvalg. PFU er opprettet av Norsk Presseforbund og har blant annet som oppgave å "dømme" saker der noen mener at punkter i Vær Varsom Plakaten har blitt brutt. PFU har ikke myndigheter til å gi fengselsstraffer eller bøter, og har ikke noe med domstolene eller det vanlige juridiske systemet å gjøre.

PFU består av fire pressefolk og tre personen som ikke er med i pressen. Avgjørelsene til PFU er samlet i en egen database: www.pfu.no

Hva SKAL pressen gjøre?

• Informere: pressen skal informere om viktige hendelser i samfunnet.
• Debatt: pressen skal bidra til å skape en samfunnsdebatt og ta opp viktige samfunnspørsmål.
• Overgrep: løfte frem personen som har blitt dårlig behandlet. 
• De som er kritisert i pressen skal ha lov til  å forsvare seg. 
• Kildene for opplysningene i pressen skal normalt oppgis.
• Pressen skal opptre hensynsfullt.
• Redaktøren er fullt ansvarlig for mediets innhold, ikke eieren eller andre.
• Gale opplysninger skal korrigeres så snart som mulig.

Hva skal pressen IKKE gjøre?

• Journalistikk og reklame skal ikke blandes.
• Bilder skal ikke manipuleres, men hvis de er manipulert skal dette markeres tydelig.
• Selvmord skal normalt ikke omtales. Det kan "inspirere" andre som har tenkt til å gjøre det. Noen ganger blir det likevel omtalt så man må være forsiktig.
• Kilder skal normalt være åpne. I noen tilfeller kan man bruke hemmelige kilder, mest i vanskelige og kontroversielle saker.
• Man skal aldri røpe hemmelige kilder.
• Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare tas i bruk hvis det er den eneste måten å få tak i informasjon på.
• Overskrifter skal ikke gå lenger enn det er dekning for.
• I krim reportasjer skal man ikke forhåndsdømme.

Vær varsom-plakaten

Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, tv og nett)

Den enkelte redaktør eller medarbeider kar ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter og legge disse i grunn for sin virksomhet. 

Kilde: Mediekommunikasjon 1, Gunnulv Hellesylt

Journalistiske sjangre

Nyhet, Nyhetskriterier

Oppbygging av en avissak

Slagord

Opphavsrett

Mediemakt

Her er mediemakt presentasjonen.

Journalistikk: Hva handler denne artikkelen om?

Denne artikkelen fra Aftenposten handler om hvordan media legger frem saker om innvandring. Pål Lønseth (statssekretær i Ap) mener det er for dårlig kvalitet, for dårlige analyser og "godhetsmonopol" (media vil være de "snille" å gi sympati til enkelte innvandrere/asylsøkere) i mediene. Han mener også at Maria-Amelie saken fikk for mye oppmerksomhet. Hele tiden er det familier og enkeltpersoner som blir sendt ut av landet, mens noen få som Maria-Amelie og Nathan får veldig mye oppmerksomhet i media og får mye sympati fra lesere/seere. Denne sympatien kan føre til at de ikke blir sendt ut likevel.

Her handler det om personifisering. Altså, saken er rettet mot enkeltpersoner og ikke asylsøkere og innvandrere generelt. Dette gjør at sakene blir mye mer interessante og personene får sympati fra leserne/seerne.

Avisene velger å rette sakene mot enkeltpersoner. Hvis de hadde skrevet om at vi burde la alle som vil komme til Norge, og at vi måtte betale mer skatt å dele med dem, hadde det vært mye vanskeligere for folket å være enig. Derfor vinkler avisene disse sakene mot enkeltpersoner. Ta f.eks. Nathan saken. Han er er 7 år gammel gutt som alltid har bodd i Norge, har norske venner, går på norsk skole osv. Han og familien hadde fått midlertidig opphold i Norge fordi det var for dårlige tilstander i landet de bodde i. Nå er tilstanden i landet "OK", så nå skal de bli sendt tilbake. Denne saken har fått masse oppmerksomhet i media, og nå er det snakk om at de skal bli sendt tilbake.

Journalistikk: Nyhetskriterier

KVISA = De fem nyhetskriteriene:

1. Konflikt
2. Viktighet
3. Identifikasjon
4. Sensasjon
5. Aktualitet

Konflikt: Hvis en sak inneholder en konflikt mellom to parter. Eksempel: Libya opprøret, kriger, konflikt mellom to organisasjoner, osv.
Viktighet: En sak må være viktig, interessant og relevant. Eksempel: 22.juli, Sigrid saken, valget i USA, osv.
Identifikasjon: Folk må kjenne saken, den er nærme (geografisk/kulturelt)Saker folk kan skjenne seg igjen i og som de virkelig bryr seg om. Eksempel: bortføringer, voldtekt, husbrann, dårlige forhold på skoler, osv.
Sensasjon: Oppsiktsvekkende eller sensasjonelle hendelser (wow). Eksempel: Verdensrekorder, korrupsjon i kommunen, snø i juni, skandaler, usannsynlige saker, osv.
Aktualitet: Hendelsen må ikke være for gammel, og den må ikke lett settes på dagsorden. Stort sett alle saker som blir tatt opp er aktuelle.

Stereotypier

"Å putte folk i bås"

Stereotypier er å gi et bestemt folk karakteristikker som ikke stemmer. Stereotypier trenger ikke nødvendigvis å være negative.
Den amerikanske journalisten Walter Lippmann kaller stereotypier "bilder å våre hoder". Han mener at vi oftest får våre oppfatninger om andre folk gjennom andre kilder enn direkte erfaring. Når man gjentatt hører om stereotypier er det lettere å tro på det.

Her er noen eksempler på stereotypier:
-Alle blonde jenter er dumme
-Alle muslimer er terrorister
-Politikere er løgnere
-Dansker er joviale
-Nordmenn er kalde
-Canadiere er hyggelige og innbydende
-Bergensere er høylytt og frekke

Medias bruk av stereotypier:
Eksempel: I nyhetene hører vi ofte om muslimske selvmordsbombere og kvinne undertrykkere. Men vi hører sjelden om bra ting som skjer i disse landene. Derfor er det lett for oss å tro at det bare skjer slike forferdelige ting i muslimske land.

Hva er InDesign?

-Layoutprogram

-Brukes til brosjyrer, plakater, webdesign, aviser, osv.

-Samarbeider med andre Adobe program; Photoshop (til bilder) og Illustrator (til illustrasjoner)

-Teksten skrives i f.eks. Microsoft Word.

-InDesign er programmet hvor "råvarene" settes sammen til en helhet.

-Før en designer begynner å jobbe med InDesign lager han/hun skisser på papir.

-Virtuelt montasjebord.

-Dokumentvinduet inneholder sidene du arbeider med, og montasjebordet som ligger rundt siden(e).

-Mange forskjellige funksjoner og verktøy.

Huskeregler

• Juster filstørrelsen på bilder i Photoshop, slik at de passe størrelsen bilde skal ha i trykksaken.
• Lagre ofte!
• Angrer du på det du har lagret bruker du kommandoen Edit > Undo.
• Husk å lagre bilder, tekst, illustrasjoner, m.m. i samme mappe.
• Lær deg snarveier (tastekombinasjoner) etter hvert.
• Bruke mus.

Ytringsfrihetens funksjon i samfunnet

Et av de viktigste prinsippene i et demokrati, er at alle borgere har rett til å mene hva de vil, og gi uttrykk for det i skrift og tale. I et ikke-demokratisk samfunn, vil enkeltpersoner og medias meninger gjennom myndighetene først.

Ytringsfrihet: Enhver norsk (og andre land der man har ytringsfrihet) borger rett til å fritt gi uttrykk for sine meninger i skrift og tale. Prinsippet om ytringsfrihet er gjennomførst av de fleste demokratiske stater/land. I et demokrati, er det viktig med ytringsfrihet for at folket skal få si sine egne meninger. For eksempel når man skal stemme, er det viktig at folket stemmer på dem de vil, og ikke på et parti de MÅ stemme på fordi de blir tvunget til det.

Trykkefrihet: Retten til fritt, uten forhåndskontroll fra noen offentlig myndighet, å offentliggjøre sine tanker i trykt skrift. Virkelig trykkefrihet forutsetter videre ansvarsfrihet for de meninger som fremsettes, forutsatt at de ikke støter an mot straffelovgivningens bestemmelser om ærekrenkelser, sedelighetsforgåelser, brudd på taushetsplikt, oppfordring til å begå straffbare handlinger osv. (Kilde: Store Norske Leksikon)

Ytringsfrihetens grenser: Kan det tenkes situasjoner der andre grunnleggende interesser og verdier kommer i strid med retten til frie ytringer?

Eksempel: I den danske avisen Jyllands-Posten og norske Magazinet ble det tegnet karikaturtegninger av profeten Muhammed. I Islam er det forbudt å avbilde profeten. Det anses som blasfemisk. 

Eksempel: Paparazzi fotografenes forfølgelse av kjendiser aktualiserer en debatt om grensene for privatlivets fred.

Eksempel: Høster 2010 offentliggjorde WikiLeaks enorme mengder hemmeligstemplede dokumenter. Her kan man spørre hvor grensen mellom ytringsfrihet og nødvendig hemmelighold med tanke på rikets sikkerhet.

Medienes rolle i samfunnet

Massemediene har mange viktige politiske funksjoner i vårt demokrati. De viktigste er:

• Massemediene former vår oppfatning av virkeligheten.

• De gir rom for våre meninger. Du kan sende inn leserinnlegg til lokalavisen, kommentere nyhets artikler på nett, osv. Internett har økt mulighetene til å komme med dine meninger.

• De setter den politiske dagsorden. Massemedia styrer oppmerksomheten mot saker og problemer.

• Media - den fjerde statsmakt. Media overvåker dem som har makt i samfunnet.

• De gir oss tilgang til store mengder informasjon. Ikke alle i samfunnet utnytter denne muligheten. På denne måten kan det oppstå informasjonskløfter mellom dem som tilegner seg informasjon og den som ikke gjør det. Informasjonskløftene gjør at innbyggerne i et samfunn har ulikt grunnlag for å delta i demokratiske prosesser. Resultatet kan bli at de som mangler informasjon, ikke deltar i demokratiet og dermed blir fratatt retten til innflytelse og makt.

Mediene er viktige aktører i et demokrati. De setter dagsorden og overvåker dem som har makt i samfunnet. Mediene formidler informasjon og er en viktig arene for meningsutveksling.

Journalistikken og samfunnet - Mediemakt

Her er presentasjonen om mediemakt:

https://docs.google.com/presentation/d/11s3vNa2kJeWDKOqlxdEVNAXft2al4dR-hCWFqpxzwps/edit#slide=id.p

S-kurvet linje

S-kurvede linjer skal lede blikket til seeren gjennom bildet. S-kurven kan for eksempel være en vei eller en sti. I eksemplet under har jeg brukt en vei som motiv. S-kurver får seeren til å tenke på hvor den fører, eller hva som kommer etterpå. Det kan gjøre bildet mystisk og mye mer interessant å se på enn en horisontal eller vertikal linje som går rett gjennom bildet. Dette bildet er av innkjørselen til naboen min.

Kilder:
http://www.learnoutdoorphotography.com/2011/07/curves.html
http://www.jondalkameraklubb.net/?page_id=67
http://www.lightstalking.com/s-curve

Vertikale linjer

Vertikale linjer gjør at bildet virket veldig sterkt og stort. Tenk på skyskrapere eller trær. Alle linjer gjør motivet mer interessant, og det lager mer dybde i bildet. Bildet under er tatt like bak huset mitt. Jeg har valgt å ta bildet opp mot toppen av trærne for at de skal se litt større og høyere ut.

Kilder:
http://www.jondalkameraklubb.net/?page_id=67

Komposisjon av bilder

Presentasjon om komposisjon av bilder:

https://docs.google.com/presentation/d/1wYZtzW8RXGW3OYsbZIhLAGXYq-RHoCYe7nMjM60OLUc/edit#slide=id.p13

Det Gylne Snitt

Det gylne snitt er en regel mange fotografer bruker når de tar bilder. Denne regelen sier at hvis man deler bildet inn i 9 ruter, skal man plassere hovedmotivet rundt et av hjørnene til den midterste ruten. På bildene under er motivene plassert i det gylne snitt. Når man plasserer motivet i det gylne snitt, kan det gjøre bildet mer spennende enn hvis man plasserer motivet i midten.

Dette bildet er tatt på parkeringsplassen på skolen. Jeg valgte dette motivet fordi jeg likte veldig godt fargen på scooteren. Rattet og speilet er i det gylne snitt, men hoved fokuset er på rattet.

Dette bildet er tatt på skolen. Den store blomsten er hoved fokuset og ligger i det gylne snitt. Selv om det er mange andre farger i bildet synes jeg ikke det blir forstyrrende.