Ytringsfrihetens funksjon i samfunnet

Et av de viktigste prinsippene i et demokrati, er at alle borgere har rett til å mene hva de vil, og gi uttrykk for det i skrift og tale. I et ikke-demokratisk samfunn, vil enkeltpersoner og medias meninger gjennom myndighetene først.

Ytringsfrihet: Enhver norsk (og andre land der man har ytringsfrihet) borger rett til å fritt gi uttrykk for sine meninger i skrift og tale. Prinsippet om ytringsfrihet er gjennomførst av de fleste demokratiske stater/land. I et demokrati, er det viktig med ytringsfrihet for at folket skal få si sine egne meninger. For eksempel når man skal stemme, er det viktig at folket stemmer på dem de vil, og ikke på et parti de MÅ stemme på fordi de blir tvunget til det.

Trykkefrihet: Retten til fritt, uten forhåndskontroll fra noen offentlig myndighet, å offentliggjøre sine tanker i trykt skrift. Virkelig trykkefrihet forutsetter videre ansvarsfrihet for de meninger som fremsettes, forutsatt at de ikke støter an mot straffelovgivningens bestemmelser om ærekrenkelser, sedelighetsforgåelser, brudd på taushetsplikt, oppfordring til å begå straffbare handlinger osv. (Kilde: Store Norske Leksikon)

Ytringsfrihetens grenser: Kan det tenkes situasjoner der andre grunnleggende interesser og verdier kommer i strid med retten til frie ytringer?

Eksempel: I den danske avisen Jyllands-Posten og norske Magazinet ble det tegnet karikaturtegninger av profeten Muhammed. I Islam er det forbudt å avbilde profeten. Det anses som blasfemisk. 

Eksempel: Paparazzi fotografenes forfølgelse av kjendiser aktualiserer en debatt om grensene for privatlivets fred.

Eksempel: Høster 2010 offentliggjorde WikiLeaks enorme mengder hemmeligstemplede dokumenter. Her kan man spørre hvor grensen mellom ytringsfrihet og nødvendig hemmelighold med tanke på rikets sikkerhet.